Høring foran Finanskomiteen

Nestleder Nicholas O’Malley og styremedlem Sylvia Johnsen i Norges Bitcoin- og Blockchainforening kom til høring om ny hvitvaskingslov i Finanskomiteen med en oppfordring om likebehandling og teknologinøytral lovgivning. Her er Sylvia Johnsens oppsummering av høringen.

Ordet ble gitt i fem minutter, og spørs om det gjorde en forskjell. Finanskomiteen fikk en kort introduksjon til hva bitcoin, blokkjeder og folkefinansiering (les: ICOer) er for noe, før fokus kokte ned til disse tre poengene:

1. Bankboikott av bedrifter og privatpersoner som handler i bitcoin 2017 fører til næringsnekt og stengte konti. Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering er ikke ment for konkurransevridning,

2. «Sekkebegreper» som virtuelle valuta, oppbevaringstjenester og vekslingstjenester passer ikke i loven, og forslaget om å innlemme disse i anvendelsesområdet virker som dårlig forberedt hastverk.

3. Fraværet av tydelig definisjon på hva virtuelle valuta er, gjorde det riktig å si noe om hva bitcoin ikke er. Deretter var poenget at forhandlere av enkelte virtuelle valuta passer i hvitvaskingsloven, andre passer ikke.

I tråd med råd fra Financial Action Task Force (FATF) vil det være naturlig å isolere noen kryptotokens  og behandle disse som del av et finansmarked. Bitcoin vil typisk være hva vi kaller ”money service businesses” (MSBs). Cryptokittens kan være det.

Innspill til Prop. 40 L (2018-2019)

Tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering bør reflektere den hyppige utviklingen, og det er bra forslaget til ny lov bygger på prinsippet om risikobasert og tilpasset lovgivning.

Mange etterlyser reguleringer, og det viktig at Stortinget forstå at det kan gå på bekostning av:

1. Innovasjon og utvikling
2. Rettferdig handel
3. Bekjempelse av lyssky virksomhet, hvitvasking og svindel

Grenseløs teknologi forstyrrer eksisterende økonomi fordi kunder med sterk risikovilje migrerer fra handel i verdipapirer til handel i kryptotokens. Skiftet skjer i tråd med at nye generasjoner av investorer baner vei for både innovasjon og endringsvilje.

Hensikten med hvitvaskingsloven er uansett å sikre at de finansielle etterretningsenhetene (EFEs) får tilgang til relevant og kanskje sensitiv kundeinformasjon slik at de kan etterforske, straffeforfølge og beslaglegge midler uten og gå via rettsapparatet hver gang. Detaljene i loven vitner om at det ofte blir glemt.

Innovasjon og utvikling

Lovgivning og regulering av tiltak mot hvitvasking hva gjelder kryptofinans må reflektere teknologiens omskiftelige egenskaper, og kanskje like viktig og riktigere er det å regulere markedsplassene og salgssituasjoner.

Vår teknologiske framtid er et landskap vanskelig å regulere uten å feile historisk, viktige oppdagelser står i fare å stoppe og Norge havner bakpå den globale utviklingen. Farten på nyvinninger som det er i øyeblikket gjør reguleringsrisikoen større.

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering inneholder et forslag om å utvide anvendelsesområdet i §4, femte ledd der departementet gis hjemmel til å omfatte foretak som formidler finansiering ved donasjoner, såkalt “folkefinansiering” (engelsk: crowdfunding), og vekslingsplattformer og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Finansdepartementet har allerede tatt stilling for at anvendelsesområde skal utvides i forskrift, selv om utvalget foreslo å vente, støttet av både Skatteetaten og Justis- og beredskapsdepartementet.

Problemet slik forslaget er formulert  er at brukt er “sekkebegrepene” folkefinansiering, vekslingsplattform og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, uten noe tydelig skille der det hensiktsmessige i reguleringen er ivaretatt. Forslaget synes å favne hele næringen og alle virtuelle valutaer. Forslaget framstår spesielt ettersom utvalgets flertall går for å fjerne forhandlere av gjenstander uavhengig av betalingsform, der mindretallet vil beholde en forskriftshjemmel. Departementet peker ganske riktig på at mindretallet åpner for rapporteringsplikt også for handel av gjenstander over internett, som aldri tidligere har vært underlagt hvitvaskingsloven fordi betalinger i praksis aldri skjer i kontanter. Virtuelle valutaer har som regel alltid oppgjør over internett, og departementet vil slik forslaget ligger ende opp med å diskriminere mellom formuegjenstander og kryptotokens (teknologi). Flertallet i utvalget som vil fjerne forskriftshjemmel på gjenstander, men legge til virtuell valuta går i samme felle. Relevante høringsinstanser er hørt når de vil forankre utvidet anvendelsesområde i Stortinget, men altså ikke når det gjelder folkefinansiering og virtuelle valutaer.

Likebehandling må også bety at krav om beløpsgrense for kontantvederlag §5 også må gjelde for virtuelle valuta.

Finanstilsynet må tilføres kompetanse og sikres et mandat til å følge opp og gjør risikoanalyser av ulike virtuelle valutaer, og inntil det foreligger riktige klassifiseringer av de ulike nettverkene er det vår oppfatning at Stortinget regulerer på en slik måte at anvendelsesområde åpnes, eller fortrinnsvis lukkes etter forskriftshjemmel, og at loven likestiller handel i gjenstander, verdipapir og teknologi.

Rettferdig handel

Teknologiens vesen er grenseløs, og det betyr at verdier på en blokkjede er tilgjengelig fra ulike duppedingser og i praksis opptrer som svært flyttbare. Hvitvaskingsregler må således følge juridiske personer og foretak, og Norge tilstrebe regler som er omforent internasjonalt.

Finansielle instrumenter blir stort sett sikret gjennom registreringer i verdipapirregister. Utvalget peker på at det dreier seg om likvide formuegjenstander av stor økonomisk verdi og med til dels store omsetningshastigheter, ikke ulikt handel i mange virtuelle valutaer. Det taler for at vekslingstjenester for virtuelle valutaer i likhet med verdipapirregistre underlegges hvitvaskingsregelverket. Securities and Exchange Commission (SEC) i USA antydet såpass 7. mars 2018, uten at de navnga hvilke virtuelle valuta de ville inkludere.

EU åpner for at medlemslandene kan tillate andre enn verdipapirregistrene, det vil si kontoførere, å tilby kjernetjenesten “safekeeping and administration of securities”, jfr CSRD artikkel 31. Det er da kontofører som foretar registreringen (“recording book entries into securities accounts maintained by CSDs”). Med den bakgrunn vil utvalget begrense hvitvaskingslovens anvendelsesområde for disse forhandlerne når det benyttes ekstern kontofører som er rapporteringspliktig, jf. §4, første ledd bokstav l. Og likestille denne handel med vekslingstjenester for virtuell valuta samsvarer bra med FATFs anbefalinger og fjerde hvitvaskingsdirektiv. Likhetsprinsippet tilsier igjen at unntak for verdipapirregistre også må gjelde vekslingstjenester av virtuelle valuta, og det er heller ingenting i veien for at kontofører handler i virtuelle valutaer, ei heller andre foretak med og uten ekstern kontofører.  Handel er fritt og skjer under eget ansvar.

Det er en svakhet i hvitvaskingsloven at disse unntakene i kravet om kundekontroll ikke er vurdert for vekslingstjenester og oppbevaringstjenester av virtuell valuta. Hastverket å få med virtuelle valutaer synes å gå på bekostning av likebehandling.  Loven burde være konkurransenøytral, hvilket innebærer at forhandlere i virtuell valuta, i likhet med annen handelsvirksomhet må få tilgang til banktjenester og bruke ekstern kontofører ved handel.

Bekjempelse av lyssky virksomhet

Blokkjeder kan fungere godt i kampen mot lyssky virksomhet ettersom elektroniske spor gjør den transparent og egnet til å bekjempe svindel, underslag, korrupsjon og terrorfinansiering. Foretaket Chainanalysis har kartlagt bitcoin og slår fast at i 2012 gikk hele 30% av bitcoin transaksjoner til det mørke nettet, mens tallet var kun 1% i 2017. Kriminelle flykter fra bitcoin.

De store samfunnsmessige fordelene med teknologien gjør det til en nødvendig og verdifull utvikling, kompetanse går tapt hver dag næringen motarbeides og representerer et alvorlig hjernetap for Norge.

De finansielle etterretningsenhetene (EFEs) trenger tilgang til relevant informasjon, de må være i stand til å behandle og videreformidle kontroller. Loven bør være teknologinøytralt, og opplysningsplikten transparent i næring.

Oppsummert

  • Lov om bekjemping av hvitvasking og terrorfinansiering må være:

    • risikobasert

    • teknologinøytral

    • nøytral i forhold til markedsaktører, f.eks. konkurrerende virksomheter

    • generasjonsskifter

  • Finanstilsynet er en naturlig aktør og bør tilføres kompetanse for å følge opp virtuelle valuta, enten i egen organisasjon eller sammen med forskningsmiljøer. Mandatet må innebære risikoevaluering, samt pålegge om å gi råd til virksomheter og privatpersoner om risiko og plikter der rapporteringsplikten er uklar for dem.

  • Risikobasert tilnærming i §6 gjelder de rapporteringspliktige, og burde etter en vurdering heller være generell og omfatte de som åpenbart har en risiko for hvitvasking. Ansvaret må være der risiko oppstår, og risikovurderinger bør skje i næring og hos tilsynsmyndighetene for å bedre å tilpasse loven ved anledning

Vedlegg

(Se Stortingets video!)

Kilde: http://sylviajohnsen.wixsite.com/nettvisittkort/single-post/2018/04/11/H%C3%B8ring-foran-Finanskomiteen

By | 2018-04-13T11:24:47+00:00 april 13th, 2018|Arkiv, Nyheter|0 Comments

Leave A Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.